Vinterfottur
Vinterfotturer er en fantastisk opplevelse med kald, klar luft, praktfull natur og en stillhet som ikke finnes om sommeren. Været kan noen ganger skifte raskt fra en varm vårsol til en rasende storm med dårlig sikt i løpet av kort tid, men med det rette utstyret og gode forberedelser er vinterturen en opplevelse du vil huske.
Om vinteren har åpne områder et beskyttende snødekke. Steder som ellers er vanskelig tilgjengelige, er lettere å nå med langrennsski. Tilgjengeligheten blir derimot vanskeligere som følge av kulden, mørket og sterk vind.
Derfor er det viktig å være godt forberedt, både når det gjelder kunnskap og å ha riktig utstyr. Vi har samlet en mengde informasjon om bl.a. fjellsikkerhet, hvordan du navigerer i fjellene og om hvordan du forbereder deg til turen. Klikk deg gjennom lenkene og bildene nedenfor for å være godt forberedt.
Forberedelser
Fjellet er kanskje mest fantastisk om vinteren – kald, klar luft, storslått natur og en stillhet som man ikke kan oppleve om sommeren. Været kan iblant skifte raskt fra varm vårsol til kraftig vind med dårlig sikt. Med det rette utstyret og gode forberedelser blir vinterturen en opplevelse du alltid vil huske. En god start på turen er også å huske på fjellvettreglene.
Fjellturen begynner hjemme. Studer kartet på kjøkkenbordet, søk i ut appen og planlegg den ruten du vil gå. Lag en pakkeliste, prøv klærne du skal bruke, ta på skoene og kom i form. Dårlig fysisk form kan ødelegge selv den mest lovende tur. Planlegg fjellturen realistisk ut fra dine egne forutsetninger. En undervurdert måte å oppleve fjellet på er å bo på en fjellstue eller i en privateid hytte og gå dagsturer derfra.
Bruk et kart eller en app til å finne passende løyper, overnattingssteder og ting du vil se. Planlegg også en alternativ rute i tilfelle været skulle bli dårlig og/eller det skulle inntreffe et uhell som gjør at du blir nødt til å forkorte turen. Det er lett å planlegge lange dagsetapper på begynnelsen av turen, men det har vist seg at den første dagen er den hardeste på grunn av manglende erfaring, og fordi det som regel er da oppakningen er tyngst. Planlegg kortere etapper i begynnelsen, og beregn god tid til pauser.
Du skal bære alt det du pakker i ryggsekken. Jo lettere oppakningen er, desto mer kan du nyte turen. Unngå derfor ting som ville vært “kjekt å ha”. Men skjær ikke ned på maten – du vil trenge mer energi enn du gjør hjemme.
Det neste trinnet er å gjennomgå utstyret du får bruk for, ut fra turens lengde og krav.
Å navigere i vinterlandskap
Kart, kompass og en oppladet mobil er helt nødvendig utstyr. Selv om vinterfotturen går langs oppmerkede stier, er det lurt å vite hvordan du bruker kart og kompass. Været kan skifte fort, du kan gå tom for strøm på mobilen og snøen fyker. De kalde og harde vindene kan gjøre det vanskelig å navigere.
I klart vær med god sikt kan du planlegge ruten flere kilometer fremover. Se etter den stien som er enklest å følge, og som er minst slitsom. Sett deg delmål og dobbeltsjekk hvor du befinner deg på kartet, slik at du er forberedt på endringer i været.
DNT har rundt 4300 kilometer merkede vinterruter i Sør-Norge.
De trygge stiene mellom hyttene veileder deg og fører deg jevnlig til fantastiske utsiktspunkter. Videre sørger de for å lede ferdselen, slik at både vegetasjon og dyreliv kan trives uforstyrret utenfor fotturistenes ruter.
Fjellrutene er vanligvis merket med små varder. For å tydeliggjøre at du følger en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig selv i tåke og dårlig vær. En fordel med varder er at de enkelt kan fjernes dersom stien må endres eller legges ned. I skogområder og langs kysten blir vardene ofte erstattet med en malt blå stripe på trær eller oppsatte stolper.
I dårlig vær eller når du går i ulendt terreng, vil du måtte stole fullt og helt på kompasset. Dette krever en viss kunnskap og erfaring. Se etter landemerker, da det kan være vanskelig å holde en rett linje. Dersom sikten er dårlig, kan det også være vanskelig å gå i riktig retning – dette grunnet hindringer i terrenget. Forsøk å gå til et mål som er lettere å finne, f.eks. en fjellside, et skogsbelte, reinsdyrinnhengninger eller kraftlinjer
Vær
Været i fjellene kan noen ganger endre seg raskt avhengig av forholdene i området. Fjell og daler, store lokale høydeforskjeller og andre variasjoner i terrenget bestemmer vind, temperatur og nedbør. Været kan være helt forskjellig i de østlige og vestlige delene av fjellene, men den største forskjellen er å finne mellom høye og lave fjell.
Det er ikke nok å høre på værmeldingen – du kan bli overrasket av været, likevel. Du bør også vite litt om hvordan vind og temperatur kan bli påvirket av landskapet.
Fjellkjeder presser vinden oppover
Normalt blåser vinden i fjellene mot sørvest. Luft presses oppover av fjellkjeden og kjøles ned av høyere luftlag. Skyene avgir deretter nedbør i form av regn eller snø. Nedbøren faller i hovedsak på lesiden, dvs. på den siden av fjellet der vinden kom fra. Dette betyr at det er normalt at det er mer nedbør i de vestlige delene av fjellene.
Generelt har fjell noe mer nedbør enn resten av landet, men det er også her vi finner noen av de områdene i Sverige med minst nedbør. Området omkring Abisko har den lavest registrerte nedbørsmengden i landet per år. Solen kan skinne fra skyfri himmel i Abisko samtidig som det høljeregner ved Riksgränsen bare 30 kilometer unna.
…og vinden presses inn av fjellene
Oppe i de høye fjellene kan vinden blåse fritt. En vindstyrke som hjemme ville blitt karakterisert som “vindfullt”, kan bli til en “snøstorm” i de høye fjellene. Men det er ikke bare det åpne fjellandskapet som har betydning for vinden. Når vinden presses inn i daler og fjellpass, kan vindhastigheten øke til full storm selv om den generelle vindstyrken ikke er spesielt høy. Enkelte steder kan også spesielle terrengformasjoner danne lunefulle vinder som oppfører seg fullstendig uforutsigbart. F.eks. kan vindene komme fra “gal” retning eller plutselig slå inn med voldsom kraft.
